Problemer i paradis

På sosiale medier fremstiller vi oss selv fra vår beste side. Vi deler gjerne det vi er mest stolt av, og noen ganger legger vi på litt ekstra adjektiver og filter. Sosiale medier er leken hvor ikke alle tåler steken. For noen ender det med et selvbilde som gjør en selv syk.

Delekulturen i sosiale medier

I boka ”sosiale medier” skriver Ida Aalen at det først og fremst er solskinnshistorier som deles. Vi deler gjerne opplevelser som gjør at vi føler oss bedre. Som bidrar til å øke vår sosiale kapital i samfunnet. Vi observerer hva andre deler og ønsker å identifisere oss med de samme dyre vanene. Det vi skryter av i sosiale medier blir en standard for livet. Vi har et privatliv og et liv vi deler med publikum. Sosiale medier er et sted man kan dele fra sitt privatliv for et publikum. Da sosiale medier var nytt hadde vi ofte bare de nærmeste som venner eller følgere, og det var ikke like stort prestasjonspress da vi delte. I løpet av årene har vi fått større nettverk og vi blir stadig strengere med oss selv og hva vi deler. Mange setter mål for likerklikk eller kommentarer. Når man ikke disse i løpet av en viss tid blir innholdet slettet.

Forpliktelser

I sosiale medier velger vi selv hvordan vi ønsker å fremstå. På Instagram deles bilder fra herlige måltider sammen med verdens beste kjærester, fra treningsstudio eller strender. Når man deler noe har det ikke bare effekt på hva andre tror om deg, men også hva du tror om deg selv. Denne effekten kalles ”public commitment”. Det vil altså si at det du deler føler du deg forpliktet til å følge. Når jeg velger legger ut bilder av meg selv på treningsstudio vil jeg føle meg forpliktet til å trene. Hvis jeg i virkeligheten ligger på sofaen og spiser sjokolade vil jeg bryte med mine forventninger av meg selv. Noe som kan føre til at jeg får dårligere selvtillit.

Perfekt fremstilling

Generasjon perfeksjon er de som bruker mest tid på sosiale medier. Fascinasjonen for at unge jenter kan bruke så mye tid, penger og energi på å bli perfekt har resultert i serien ”sykt perfekt” som ble sendt på TV2 i begynnelsen av 2016. Det er en serie hvor vi møter syv norske jenter som forteller om perfeksjonspresset. I et intervju med Dagbladet forteller Raija på 19 år hvordan hun har bygget seg opp et ideal på Instagram. Et ideal som føles uoppnåelig.

Inspirasjonskilden

Det er en endeløs tilgang på inspirasjon i sosiale medier. Vi tar det til oss, lærer hvordan man for eksempel skal sminke ansiktet smalere og deler det videre. Dette har blitt en ond sirkel mange sliter med å komme seg ut av. Ikke bare sminker vi oss smalere, men vi betaler dyre dommer for å få større lepper. Det samme gjør vi med brystene og vippe extentions er blitt noe alle har.

Ungdomskilden

Det som skremmer meg mest er at det er ikke bare er unge mennesker som føler presset. Flere ganger har jeg lagt merke til at voksne damer som bruker vippe extentions. Jeg har overhørt samtaler om botox og restylane. Jeg bekymrer meg for hvordan neste generasjon vil takle presset. Hvis det er greit for Kari Nordmann å legge seg under kniven som 18 åring i 2016, hva er greit i 2030? Jeg stiller meg svært kritisk til samfunnets holdninger til å endre utseende.  

Logg av mobilen

Som alle andre blir også jeg påvirket av disse holdningene. For et par uker tilbake snakket meg sammen med en kompis om restylane. Jeg søkte opp hvor mye det koster for å få større lepper, samtidig sjekket jeg prisene for vippe extention. Da jeg innså hva jeg holdt på med fikk jeg en klump i magen. Derfor har jeg de siste ukene prøvd å logge meg av. Istedenfor å sitte med nesa i mobilen på bussen har jeg løftet blikket. Det jeg har lagt merke til er at alle andre står med nesa i mobilen. Vi er nødt til å løfte blikket. Vi er nødt til å møte hverandre på andre steder enn sosiale medier. Vi er nødt til å logge av. 

 

Kilder/Ressurser

"Sosiale Medier" av Ida Aalen, 2015

Sosiale medier setter dagsorden

På midten av 1900-tallet trodde forskere at mediene hadde all makt til å påvirke folk. Derfor ble mediene ofte brukt til å skrive om holdninger, verdier og normer. Mediene skriver fortsatt om dette, men de har ikke lenger like stor makt. Massemediene har utviklet seg fra å være allmektige til å være mektige. I dag setter mediene dagsorden, de bestemmer ikke hva vi skal mene, men hva vi skal mene noe om. Leseren kan også velge hva en ønsker å lese. I ”Det friksjonsfrie samfunn” skriver Arne Krokan at den digitale utviklingen gjør kommunikasjonen mer mottakerstyrt. Altså mer rettet mot en pull-modell, i motsetning til den tradisjonelle push-modellen. Plattformer som er basert på en pull-modell er for eksempel sosiale medier. Her velger en selv hva en ønsker å se ved å følge ulike bedrifter eller mennesker.

 Hvorfor bruker vi sosiale medier?

Ida Aalen legger frem McQuails teori om massekommunikasjon i boken ”sosiale medier”. Ved hjelp av denne teorien forklarer Aalen hvorfor vi bruker sosiale medier.

-       Informasjon

Det vil si at vi ønsker å få med oss informasjon om hva som rører seg i samfunnet. Mediene er en plattform hvor man kan få input av kunnskap, også i sosiale medier. Mange deler noe de opplever som nyttig, og dermed deler kunnskap med venner. Informasjon er alt fra nyheter til bursdagsfester og arrangement.

-       Underholdning

Om det er kattevideoer eller morsomme tekster, vi ønsker å bli underholdt. Det er mange som bruker Facebookfeeden til å få tiden til å gå.

-       Fellesskap og sosial kontakt

Man søker andre som er lik seg selv eller personer man ønsker å identifisere seg med. Tidligere gjorde man ofte dette igjennom aviser eller ukeblad, i dag kan man enkelt søke opp forbildene sine på sosiale medier. I flere sosiale medier kan man også finne andre som har de samme interessene som en selv, for eksempel i ulike facebook-grupper.

-       Personlig identitet

Samtidig som du ønsker å finne mennesker som er lik en selv bruker man mediene til å sette sammen sin egen identitet. I sosiale medier kan man lære hva som er akseptert ved å observere. Vi kan også finne flere som aksepterer oss for den vi er, og dermed vil det være med på å styrke vår personlighet. Jostein Gripsrud skriver i boka ”Mediekultur, mediesamfunn” at vår identitet er et lappverk av identiteter. Fordi vi har tilgang på informasjon igjennom mediene kan vi selv velge hvem vi ønsker å identifisere oss med. I motsetning til tidligere hvor vi ofte ble som foreldrene våre.

Lettere å holde kontakt med hverandre

Sosiale medier gjør det mulig for mennesker å holde kontakt med hverandre, selv med de man har møtt et par ganger eller med gode venner på andre siden av jorda. Tidligere var man nødt til å legge mer innsats i å holde kontakten med bekjente, for eksempel ved å ringe. I dag har vi mulighet til å legge til venner eller følge de via sosiale medier. Dermed vil du få oppdateringer om hva som foregår i deres liv, og ved å gi disse oppdateringene en ”like” kan du vise vedkommende at du følger med. På den måten vil du kunne opprettholde en form for kontakt med venner og bekjente, og samtidig bygge et større nettverk. Ved å ha et stort nettverk øker din sosiale kapital.

Sosiale medier bidrar til debatt

I massemediene er det i dag mulighet til å delta i en offentlig debatt. Sosiale medier er et offentlig rom hvor du kan ytre meninger. Håkon Larsen skriver følgende ”Offentlighet kan defineres som de arenaer hvor offentlig mening skapes, som ikke er en del av det formelle politiske apparatet”. Det betyr at sosiale medier som en offentlig arena som kan være med på å bidra til en offentlig mening. Jürgen Habermas, en av nåtidens mest anerkjente sosiologer, har laget teorien om det demokratiske maktkretsløp. Enkelt forklart handler det om at folket starter en debatt i det offentlige rom. Debatten plukkes opp av mediene, som publiserer saker om dette i for eksempel avisene. På den måten blir politikere oppmerksomme på hva som rører seg blant folket, og de tar en beslutning de mener gagner flertallet.

I dagens mediesamfunn er ikke mediehusene lenger så store. Det er mindre aktører som tar over annonseinntektene, som for eksempel bloggere. Det fører til at mediebransjen er inne i periode hvor flere mister sin faste jobb og flere er nødt til å jobbe freelance. Journalistene har ikke bare fungert som skribenter av nyhetene. De har også hatt rollen som portvakter. Det vil si at det er journalistene som har bestemt hva mottakerne har blitt eksponert for. Sakene som har kommet opp og frem i mediene har blitt vurdert etter en rekke nyhetskriterier. Mediehusene har fortsatt makt over hva som er på dagsorden, men makten er i mye større grad fordelt. Den deles med de som blir hørt i samfunnet, og flere store bedrifter velger å skriver sine egne saker fremfor å kontakte mediehusene. Det fører til at de tradisjonelle mediene har færre saker å prioritere mellom og portvaktene har ikke lenger mulighet til å trekke frem det mest aktuelle. De er først og fremst nødt til å fylle en avis eller en nyhetssending.

Portene er åpne i sosiale medier

Privatpersoner har ingen portvakt, det vil si at vi kan dele det vi måtte ønske. Sosiale medier gjør det lettere for privatpersoner å dele med flere. Mange har også store nettverk. Det betyr at det vi deler i sosiale medier når mange. Bloggere har heller ingen portvakter, og de er ikke underlagt Vær Varsom-plakaten slik som journalister. Det bloggere skriver er ikke nødvendigvis politisk nøytralt, og de kan publiserer fakta ukritisk. Med Vær Varsom-plakaten er journalisten pliktet til å være kritisk til både fakta og kilder, og skrive en uavhengig og fri journalistikk.

Algoritmene

Flere av de største kanalene i sosiale medier styres av algoritmer. Algoritmene gjør at det som kanalen tror er det som er mest interessant for deg settes høyere opp, og dermed blir mer synlig. Eksempel: Mette er veldig interessert i Høyre og hva de holder på med, hun har vært inne på deres sider og lest flere artikler knyttet til Høyre. Da vil Mettes Facebookfeed være farget blå, fordi algoritme regner med at det er akkurat det hun vil lese.

Hva skjer med samfunnet når man kun får informasjon fra en side av det politiske landskapet?

Med den all informasjon som er tilgjengelig kan vi selv velge hva vi ønsker å lese. Algoritmene gjør det lettere for oss å stenge ute det vi ikke ønsker å lese eller se. Samtidig kan vi søke grupper eller personen som mener det samme som oss, som vi ønsker å identifisere oss med. Vi blir kanskje medlem i grupper på sosiale medier som deler synspunkter vi er enige i, og det blir diskutert i kommentarfelt. Sosiale medier blir da en arena hvor vi kan trene på å diskutere, men i verst tenkelige utfall kan det føre til lukkede arenaer hvor det dannes gruppetekning. Eksempler på slike grupper er høyreekstreme miljøer eller religiøse fanatikere (Håkon Larsen, 204).

Jeg tror at sosiale medier er med på å skape både demokrati og makt. Det kan være et virkemiddel for å få frem viktige stemmer, men også hjelpe de svakere stemmene til å bli hørt. Ved å skape debatt i forum kan man sette viktige og aktuelle saker på dagsorden, og på den måten gjøre politikere oppmerksomme på et problem. 

Kilder/Ressurser 

"Sosiale medier" av Ida Aalen, 2015

"Mediekultur, mediesamfunn" av Jostein Gripsrud, 2011

"Medier, offentligheter, samfunn" av Håkon Larsen, 2012

Visit Norway på Instagram

Jeg er 21 år og er i den aldersgruppen som er mest aktiv på Instagram. Jeg planlegger å feriere i Norge denne sommeren. Om målgruppen til Visit Norge på Instagram var en skuddskive befinner jeg meg antageligvis midt i blinken. Nå skal jeg forklare hvorfor jeg valgte å følge kontoen deres noen uker tilbake, og hvorfor jeg i dag vurderer å trykke ”unfollow”. 

Hvem er Visit Norway?

Visit Norway driftes av Innovasjon Norge. På deres hjemmeside forteller de at deres mål er å utvikle og vedlikeholde den offisielle reiseguiden i Norge. Visjonen er å gjøre den enkelt å velge Norge som reisemål. Innovasjon Norge skriver på deres hjemmeside at Visit Norway er den viktigste markedsføringskanalen for å fremme Norge som er feriedestinasjon. De har ikke skrevet hva deres målgruppe er, men man trenger ikke være rakettforsker for å tippe turister. Men er ikke alle turister? For å kunne definere en tydelig målgruppe tar jeg utgangspunkt i brukertall på Instagram fra Ipsos. Det over 40% i Norge som har en profil på Instagram, dette er kun de over 18 år. Det er er flest i alderen 18-29 år og det er en overvekt av kvinner. Det betyr at Instagram er en vel egnet kanal til å engasjere yngre generasjoner, og øke interessen for Norge i fremtiden. Det er tross alt de som skal legge igjen penger i reiselivsbransjen i fremtiden. 

Skjermdump fra instagram.som/visitnorway

Skjermdump fra instagram.som/visitnorway

Hvem er det egentlig som ferierer i Norge?

De fleste som reiser i Norge er nordmenn, og en undersøkelse gjort av Innovasjon Norge viser at flertallet av turistene er interessert i å se natur. Deretter fjord og fjell, samt utforske lokal mat og drikke. Aktiviteter som å gå på restaurant og shoppe ligger fortsatt høyt på listen, men det å gå turer på over 2 timer og fiske i ferskvann er aktiviteter folk er blitt mer interessert i. De som reiser i Norge er ofte eldre mennesker. Jeg gjorde et søk på hvor unge norske reiser, og disse alternativene kom som relaterte søk. 

Skjermdump fra Google

Skjermdump fra Google

Hva betyr det for Visit Norway? Ved å bruke Instagram kan nå en yngre målgruppe. Det er på sosiale medier man kan kommunisere med fremtidens turister. Ved å vise frem Norge kan man endre kursen fra partystedene til naturen som finnes her hjemme. Med den økende trenden for trening og skrytebilder på sosiale medier er det vel ikke noe bedre motiv enn vår egen natur.  

Hvordan bruker de Instagram i dag?

Det er ofte andre personer eller virksomheter som har ansvaret for å poste bilder på kontoen deres. Naturlig nok poster de bilder av epletrær i Hardanger med fjord og fjell i bakgrunn. Det er bilder som viser Norge fra sitt vakreste. Helt i nord med Lofotens hvite strender og isbjørnspor på Svalbard til skjærgården på Sørlandet. Dette er de gode gamle postkortbildene i moderne kanaler. Visit Norway gir oss det vi forventer.

Skjermdump fra instagram.com/visitnorway

Skjermdump fra instagram.com/visitnorway

Skjermdump fra instagram.com/visitnorway

Skjermdump fra instagram.com/visitnorway

Med flere tusen likerklikk på bilder og ved bruk av hashtags har Visit Norway mulighet til å nå mange interessenter på Instagram. Når noen liker bildet vil det bli synlig for andre. Ståle Lindblad fortalte i en forelesning for BI i mars at han ikke bryr seg om hvor mange likes han får. Jeg mener det er feil å ikke bry seg. For Visit Norway kan det være verdiskapende å få mange likes. Hvis noen fra andre steder i verden liker et bilde vil det bli synlig for deres følgere. På den måten kan de øke oppmerksomheten mot Norge.

Hvordan bør de bruke Instagram?

Etter å ha klikket meg rundt i forskjellige guider om bruk av sosiale medier og Instagram for bedrifter tror jeg at jeg har kommet frem til noen punkter som er verdt å nevne for Visit Norway.

-       Vær konsistent

Ved å la andre virksomheter ha ansvaret for å oppdatere, kan man miste kontinuitet. Administrer man kontoen selv, vil man kunne publisere bilder til noenlunde faste tidspunkter. Visit Norway kan fortelle en historie gjennom flere bilder og følgerne vil kunne se en rød tråd. Det kan være man mister den røde tråden ved å la andre legge ut bilder, og derfor bør man administrere kontoen selv. Sist og kanskje viktigst, ikke bare vis følgerne til visitnorway.com. Følg de hele veien inn og geleid de inn i den kategorien de ser etter. 

-       Bruk bildeteksten, og ikke glemt å ”geotagge”

Bruk bildeteksten til å starte en samtale med følgerne. Det viser seg at oppfordringer eller spørsmål med en positiv undertone øker responsen på et bilde. Skriv korte historier som fremhever de viktigere elementene i bildet, da gjerne under 140 tegn. #Bergen eller #Flåm vil ikke sette bildet på kartet. Bruk muligheten til å ”geotagge” et bilde. Det viser seg at effekten av dette er at flere ser bildet. Samtidig er det enkelt for følgerne å finne stedet på kartet. Å nevne relevante personer i et bilde kan også øke oppmerksomheten. Hvis vedkommende liker eller kommenterer bildet, vil det dukke opp i Instagram kontoen til følgerne dens. 

-       Bruk følgernes bilder

Visit Norway har allerede etablert #visitnorway, men de bruker også #visitnorwaynow. Jeg vil anbefale å velge en av disse, og som Karl Philip Lund sier ”implementere som et helvette”. Gjør det lett for andre å huske hashtaggen, og oppmuntre til å dele egne bilder. Vis interesse ved å like og kommentere bilder som deles med #visitnorway. Ved å ”regramme” noens bilder vil man kanskje oppnå enda større engasjement fra følgere i håp om å få sitt eget bilde ”regrammet”. 

Skjermdump fra instagram.com/visitnorway

Skjermdump fra instagram.com/visitnorway

Så hvorfor vurderer jeg å trykke ”unfollow”?

Jeg fant Instagram kontoen til Visit Norway igjennom nettsiden deres da jeg søkte etter inspirasjon for sommerferien. Det jeg søkte etter var spektakulær natur som jeg selv ønsker å oppleve. Da jeg begynte å følge kontoen deres var det akkurat det jeg jeg fant. Bilder som inspirerte meg og ga meg reiselyst. Bilder som fikk meg til å stoppe opp og se litt ekstra blant de ellers ganske kjedelig selfiene eller det sponsede innholdet på Instagram. Bildene minte meg på at det fantes en vår med blomster utenfor veggene på skolen. 

Så ble det fullt av bilder av vinter og Svalbard. Misforstå meg rett, jeg er kanskje over gjennomsnittet glad i vinteren, sommerferien skal jeg tilbringe på en isbre og Svalbard er det vakreste stedet jeg har sett. Problemet er at det ikke er aktuelt. Da Justine Gosling endelig var ferdig med sin ekspedisjon begynte Visit Norway å publisere videoer som minte meg om reklame. Det gjorde meg enda mindre interessert. Jeg har noen dager igjen før sommerferie, et par uker før jeg drar for å oppleve denne naturen live. Jeg skulle ønske Visit Norway uavbrutt hadde stjålet fokuset mitt fra eksamen, og dratt meg inn i drømmeferien min. 

 

Kilder/Ressurser 

Sosiale medier, Ida Aalen 2015

Ståle Lindblad, BI 29.03, time 1

Ståle Lindblad, BI 29.03, time 2

Ståle Lindblad, BI 29.03, time 3

Digitale trender i 2016

Den digitale utviklingen har tatt steget videre før vi har rukket å tenke "nå skal jeg begynne å blogge”. I dag er det kulere med podcast. Det som er nytt i dag er gammelt i morgen. Det er svært få digitale oppfinnelser som overrasker oss, og hvis de gjør det er vi antageligvis ikke klare for å ta i bruk den nye dingsen. Det er likevel noen kanaler som aldri slutter å ta oppmerksomheten vår.

Fra datamaskin til mobil

Mobilen kapret min generasjons hjerter da vi lærte å spille snake på våre foreldres mobil. Da jeg skulle velge min første mobil var det viktigste at jeg kunne henge pynt på den og at jeg hadde en haug med ulike ringetoner å velge mellom. Siden den gang har jeg hatt et stort utvalg av mobiler. Det har vært klapp-telefoner, skyve-telefoner, noen har vært altfor tynne og andre for store. Det har vært tastatur og touch-skjerm, både med og uten kamera. Min første mobil ble ofte glemt hjemme. I dag er jeg alltid tilgjengelig og bruker jeg telefonen mer som en datamaskin. Men en ting er sikkert; den har alltid vært en selfiemaskin.

Snapchat

Jeg vil tørre å påstå at vi lever i selfiens gullalder. Å se noen ta en selfie er like normalt som å se noen snakke i telefonen med et headset. Det er ting vi ikke lenger legger merke til. Vi har aldri delt så mye av vårt eget liv igjennom sosiale medier som det vi gjør i dag. Det blir delt nærmere 9000 bilder på Snapchat hvert eneste sekund. Dette er en trend som stadig blir større. I dag er det nesten 100 millioner brukere og 65% av brukerne deler innhold. Det er flere kjendiser og bedrifter som har tatt i bruk Snapchat, men jeg har likevel til gode å se noen bruke denne kanalen på en god måte. Med unntak av Kylie Jenner, som gjennom sin MyStory har delt sine sminketips og vist sin egen sminkekolleksjon. Da hun fikk påfyll av varer i mars krasjet både nettbutikken og Google Analytics.

Skjermdump fra Snapchat

Skjermdump fra Snapchat

Snapchat er en app som ble laget for å underholde. Som grunnleggeren av appen, Evan Speigel, sier selv ”We´re building Snapchat for people, not for brands, Snapchat is fundamentally for entertainment”. Hvis man skal lykkes med å markedsføre via Snapchat er man nødt til å oppfylle forventningene. Forventningene er at det skal være underholdene. Det er også viktig å poengtere at 71% av brukerne er under 34 år, og 70% av alle brukerne er kvinner.  Kylie Jenner treffer kvinner under 34 år. Bruker Snapchat både til å markedsføre sine produkter, men også for å vise frem til glamorøse liv. Hun snakker direkte til sine fans, og jeg vil tro at mange synes det er underholdene å følge med på livet hennes. Det ligger et stort potensiale i bruke denne appen riktig og flere må nok bite i det sure eple og lære litt av The Kardashians. For tro det eller ei, de er dyktige på å markedsføre seg selv via sosiale medier som blant annet Snapchat.

Facebook

Siden den gangen jeg spilte snake blitt har mobilen blitt ny og mer innholdsrik. Mediebransjen endret seg i takt med mobilutviklingen. Mediene kan nå leserne umiddelbart og gjennom flere kanaler. Dagbladet er det første norske mediehuset som har tatt i bruk Instant Articles, som er et publiseringsverktøy via Facebook. Ved å bruke denne funksjonen er ikke leseren nødt til å forlate Facebook for å lese nyhetene. Instant Articles skal gjøre det lettere for forbrukerne å lese nyheter og vil da være med på å minske transaksjonskostnadene til forbrukeren. En undersøkelse gjort av TNS Gallup fra 2015 viser at Facebook er det sosiale mediet mennesker bruker mest, på andre plass kommer Snapchat. 60% av nettbesøk kommer fra mobil eller nettbrett. Facebook er heller ingen ny trend, men den krever stadig mer oppmerksomhet fra oss. Vi bruker Facebook for å holde oss oppdaterte på livene til våre venner og bekjente, men også for å følge med på trender innen hva enn som måtte interessere oss. I dag finnes det grupper for alt som måtte være av interesse. Kanskje enda viktigere, Facebook er stedet vi snakker sammen. Jeg vil tro at unge i dag er kjent med å ha flere samtaler gående med samme person via ulike kanaler. Eksempel på dette er at man har en samtale angående helgens begivenheter via Snapchat og en samtale om for eksempel middagen via Messenger.

Facebook har vært på alles tunger siden den ble tilgjengelig for alle, og har stjålet oppmerksomheten fra både foreleseren og sjefen siden den gang. Ved å ta i bruk Instant Atricles vil ikke denne oppmerksomheten bli noe mindre. I dag er det også flere bedrifter har i dag tatt i bruk Facebook at work som intranett, som fungerer på samme måte som Facebook. Denne plattformer er foreløpig ikke åpen for annonsører, men en ny funksjon som markedsførere må åpne øynene for er livestreaming over Facebook. Med deres mål ”make the world more open and connected” kommer til de til å fortsette å ta oppmerksomheten vår med nye løsninger som skal gjøre alt mer tilgjengelig.

Streaming

Innholdet i avisene har blitt digitalisert og flere av sakene blir formidlet igjennom videoer. Blant annet VG lager nettbaserte serier som ukentlig publiserer nye episoder, og har etablert sin egen TV-kanal. Streaming har vist seg å få høyere seertall enn vanlig TV. Å streame filmer og serier er ingen ny trend, men den tar stadig større plass i hverdagen vår. Fremtidens TV vil være annerledes enn den vi kjenner i dag. Blant annet NRK har vist at streaming er mer populært blant unge, og de har hatt stor suksess med Unge Lovende via nett.

Podcast

Samtidig som videoer har blitt en av dagen mest brukte verktøy for å dele informasjon ser vi en økning i podcaster. FM-nettet slukkes i starten av 2017, og det vil endre måten vi lytter til radioen. Tidligere har podcast fungert som en måte å lytte til radioprogram i reprise. Jeg tror vi i fremtiden i større grad vil lytte til radio som vi ser på tv i dag. Vi vil selv velge hva vi lytter til, og da gjerne igjennom podcast.

Men hvem lager egentlig podcast? Kanskje det vil være en lignende trend slik vi ser innenfor blogging, hvor det blir er verktøy for å diskutere og spre kunnskap innen et fagfelt. Samtidig som det er rom for humoristiske innslag av ulike tema. Podcast er et lite fenomen, men det ser ut til å ha vokst de siste årene. Det er likevel nisjepreget. 4% lytter til podcast daglig og 7% ukentlig.

Hva er viktig?

Vi elsker mobilen og vi er tilgjengelig hele tiden. På mobilen kan vi sende våre kjære snaps med bilder og videoer av hva vi driver med, eventuelt til fans for de som har det. Det er viktig å tilpasse nettsiden og annonser til mobil. Vi bruker i dag mobilen i større grad enn desktop.

Videoer er en nytenkende måte å snakke til målgruppen på. Ved å ta i bruk både snapchat og livestreaming over Facebook kan man skape en nærhet til målgruppen. Avstanden er ikke lenger så stor som den en gang var og den blir mindre for hver eneste dag. For de som er spesielt interessert kan lytte til meg på mine kommende podcasts om livets store og små bekymringer, samtidig som det kan gi oss en faglig input.

Samtidig som vi har ulike kanaler å forholde oss til vil funksjoner fra Facebook få mye oppmerksomhet. Det vil være kanalen hvor vi holder oss oppdatert på både nyheter og snakker med venner og bekjente.

Det vil bli enda viktigere å skape en sammenheng mellom de ulike kanalene. Vi ønsker ikke å få samme informasjon fra samme annonsør når vi klikker oss inn på Snapchat fra Facebook. Annonsørene er da nødt til å skreddersy informasjonen på ulik måte i de ulike kanalene, men det er behov for en sammenheng. Det er også viktig å vite hvilket publikum du har i de ulike kanalene. Snapchat vil for eksempel nå en yngre målgruppe, som domineres av jenter.

Oppdatert 31.05.2016

Drømmejobben lyser rødt

På videregående gikk jeg på dramalinja. Så stereotypisk som det er kan være fikk vi en gang i oppgave å være en farge. Vær fargen rød! Hvordan er du fargen rød? Det finnes ingen fasit. Barn lærer at hjertet er rødt. Som tenåring lærer man at du kan bli så sint at du ser rødt. Da du blir voksen handler fargene ofte om politikk. Tolkningen av fargen endrer seg etter hvilken situasjon du befinner deg i, og hva som interesser deg.

Jeg er ubesluttsom og skulle ønske jeg kunne gjøre alt. Jeg sier gjerne ja til alt og lærer gang på gang at jeg ikke kan være flere steder på samme tid. Da vi fikk i bloggoppgave å definere drømmejobben klarte jeg ikke å velge. Det var lettere å eliminere. Så kom jeg til å tenke på noe Carl Størmer fortalte i en forelesning tidligere dette semesteret; kartet stemmer ikke alltid med terrenget. Derfor er det viktigere med et kompass enn en plan.

Kanskje ikke overraskende var planen min å bli skuespiller. Etter tre år på dramalinja og ett år på Romerike Folkehøgskole var jeg mett. Jeg hadde derimot oppdaget en ny interesse takket være teater. Som ansvarlig for PR for flere produksjoner ønsker jeg å lære mer. Nå har jeg ett år igjen av min bachelor i PR og samfunnspåvirkning ved Høyskolen Kristiania (Tidligere Markedshøyskolen).

Så la oss si at fargen rød er drømmejobben. Etter som man blir eldre, tilegner seg mer kunnskap og blir bedre kjent med egne verdier endres oppfatningen av fargen. På samme måte har drømmejobben min endret seg. Kompasset mitt har endret retning, og mange ganger uten at jeg har lagt merke til det selv. I dag vet jeg hvem er (det trodde jeg for så vidt også da jeg var 18 år), hva som interesserer meg og hva jeg ønsker. Uansett om dette skulle endre seg i løpet av de neste årene vet jeg hva jeg ønsker i dag, og for meg er det motivasjon.

Mitt kompass har alltid pekt i retning av hva som interesserer meg utenom det faglige. Da jeg ønsket å bli skuespiller var drømmen å spille barneteater. Ingenting var mer givende enn å få rastløse og urolig barn trollbundet og rope av full hals ”HAN ER BAK DEG!!!”. Den spenningen som oppstår mellom skuespillerne og publikum føltes som magi, og det var det som drev meg videre. I dag bruker jeg fritiden til å blant annet kjøre snowboard. Det har ikke bare en aktivitet som får meg ut, men jeg har blitt kjent med et miljø som i dag driver meg fremover. Det er mennesker som tør å leke. Mange slipper aldri taket på barnet i seg. De drømmer kanskje ikke om å leve av å kjøre snowboard, men jeg sikker på at mange lever for å kjøre snowboard. Det er personligheter som tør å ta sjanser, som utfordrer seg selv og ikke minst fortsatt leker. Denne mentaliteten inspirer meg, og jeg tror lekenheten alltid har vært en driver i meg.

2016-04-14 13.02.48.jpg

Drømmen min for fremtiden er å få mennesker til å reagere, få frem følelser og utfordre mennesker til å aldri slutte å leke. I dag peker kompasset mitt i retning PR og kommunikasjon. Dette semesteret har jeg hatt digital markedsføring og med ny kunnskap fra dette feltet har jeg blitt mer interessert i sosiale medier. Jeg bruker fritiden min i snøen og det hadde ikke gjort noe å bruke arbeidsdagen på å få flere ut for å leke sammen med meg.

Oppdatert 01.06.2016

Spotify tilbyr frihet i dårligere kvalitet

Jeg husker en gang vi kjøpte ny bil. Vi kunne ha flere CDer i musikkspilleren samtidig. Det var luksus! Ved bare å trykke på en enkelt knapp kunne vi bytte fra Carola til Robbie Williams, alt føltes plutselig mer tilgjengelig. Da jeg fikk iPod derimot, det var en frihetsfølelse.

Når jeg i dag kjører min egen bil, med Spotify tilkoblet via Bluetooth har jeg all verdens musikk tilgjengelig til enhver tid. Hvis det skulle skje at jeg kjører inn i et område med dårlig dekning får jeg et lite panikkanfall. Det tar ikke lang tid før radioen spilles på full guffe, og jeg har en rekke ulike kanaler å velge mellom.

Fra kassett til Spotify

Det er ikke mange år siden musikk var et fysisk produkt som vi måtte i butikken for å kjøpe. Da plata var kjøpt var det rett hjem for å sette på spilleren. Musikk var en privat gode. Min første CD ble ikke kjøpt før jeg hadde vokst fra Kaptein Sabeltann-kassetten, og yndlingssangen om barndomsforelskelsen Pinky. I dag er musikk blitt en kollektiv gode.

Disruptive tjenester

Musikken har ikke bare blitt tilgjengelig for alle, den har også blitt tilgjengelig hele tiden. Ønsker jeg å finne ny musikk til spillelisten jeg selv har satt sammen kan jeg gjøre det når som helst. Spotify er en tjeneste som Clayton Christensen (1995) har kalt for en disruptiv tjeneste. I boka ”Det friksjonsfrie samfunn” beskriver Arne Krokan slike tjenester som ”innovasjon som bygger på ny teknologi, teknologi som i starten ofte gir dårligere tjenestekvaliteter enn den originale og som også i starten appellerer til andre målgrupper enn de originale tjenesteleverandørene gjør, men som på sikt overtar for de tidligere teknologiene”. Sagt med andre selv om musikken Spotify tilbøy var av dårligere kvalitet traff de en ny målgruppe, og denne målgruppen var stor nok til å ta over markedet.

Skjermdump fra Spotify

Skjermdump fra Spotify

Endring i forretningsmodellen

Den nye teknologien har ikke kommet alle til gode. Det har skapt både økonomiske og organisatoriske utfordringer. Endringene fra privat gode til kollektiv gode har endret seg på kort tid. Makten har flyttet seg fra musikkbransjen til nye tjenester, og hvilke artister som blir promotert er ikke lenger opp til plateselskapene. Det er de nye musikkdistributørene som avgjør. Dette har ført til kraftig motstand fra flere artister. Flere har fjernet musikken sin fra ulike tjenester, andre har kjøpt opp tjenester.

Musikkbransjen er i en endringsfase. Innenfor teori om endringsledelse er det ikke ukjent at mange stiller seg kritiske til endringer. Mennesker liker stort sett det gode gamle og som mange sier ”alt var bedre før”. I endringsfaser reagerer mange med å motsette seg endringen fremfor å se mulighetene i fremtiden.

Coverband tjener på demonstrasjonen

Mange i musikkbransjen har motsatt seg endringene. Noen har reagert med å gjøre musikken sin utilgjengelig i for eksempel Spotify. I en endringsfase vil det alltid være noen som går tapende ut, men ved å skape en krise vil du kanskje risikere å tape enda mer. Et band som sent ble tilgjengelig på Spotify var Led Zeppelin. Det gjorde ikke at musikken deres ikke ble hørt, men den ble hørt på andre måter. Arne Krokan forteller om coverbandet Led Zepagain som hadde over 8 millioner avspillinger på deres versjon av ”Stairway to Heaven”. Dette viser at musikken ikke blir usynlig i de nye tjenestene, den blir synlig i andre former.

Spotify med Taylor Swift eller ei, jeg er en flittig bruker av denne tjenesten. Til helgen skal jeg på en 8 timers biltur og jeg har satt sammen en liste med mine favoritter. Om jeg skulle kjøre inn i områder med dårlig dekningen har jeg allerede gjort lista tilgjengelig offline.

Og jeg skal synge ”Bad Blood” coveret av Ryan Adams av full hals. 

Oppdatert 02.06.2016

 

Ressurser/Kilder

"Det friksjonsfrie samfunn" av Arne Krokan, 2015

"Endringsledelse og ledelssendring" av Bjørn W. Hennestad og Øyvind Revang i samarbeid med Fred H. Strønen, 2014

Buisness Model Canvas

Hvis du noen gang skal starte din egen bedrift er noe av det første du må gjøre å lage en forretningsmodell. Dette høres kjedelig ut, men med nye verktøy kan dette være en lek. I dette blogginnlegget skal jeg forsøke å forklare hvordan Buisness Model Canvas fungerer.

Definisjon på forretningsmodeller

Forretningsmodeller er en måte å forstå hvordan bedriften er bygget opp og hvordan den fungerer i praksis. James More (1997) beskriver forretningsmodeller som et økosystem i boka ”the death of competition: Leadership & Strategy in the Age of Buisness Ecosystems”. Det vil si at de ulike aktørene i systemet er avhengig av hverandre. Skjer det endringer i et ledd vil de få konsekvenser for andre.

Med en forretningsmodell skal man enkelt kunne svare på tre spørsmål:

-       Hvem betaler for varen eller tjenesten?

-       Hva betaler de?

-       Hva betaler de for?

Den skal altså beskrive hva bedriften produserer, leverer og hvilken verdi det skaper.

Buisness Model Canvas

En verktøy som er utviklet for å gjøre det lettere å sette opp en forretningsmodell er Buisness Model Canvas. Det er et verktøy bygget opp av ni ulike bokser. Hver boks representerer en viktig del av en forretning.

Key Partners - Denne boksen skal fortelle hvem som er dine viktigste samarbeidspartnere og leverandører, samt hvorfor dere samarbeider.

Key Activites - Hva er det bedriften din driver med? Her skal du forklare hvilke aktiviteter som er viktig for bedriften, i hvilke kanaler.

Value Proposition - Hva ønsker du å gi til kunden? En bedrift tilbyr verdi til kundene, denne boksen skal forklare hvilken verdi du tilbyr og hvilke behov du ønsker å tilfredsstille.

Costumers Relationship - Hvordan ønsker du å posisjonere deg hos kunden? Her skal du beskrive hvordan ditt forhold til kundene skal være, og hvordan du forholder deg til kunden.

Costumers Segment - Denne boksen skal forklare hvem du tilbyr varen eller tjenesten til. Det er denne målgruppen som du ønsker å skape verdi for.

Key Resources - Hvor finnes dine nøkkelressurser? Denne boksen skal fortelle hva du trenger for å kunne drive bedriften videre og hvor disse ressursene finnes.

Distribution Channel - Hvor når du frem til kundene dine? Du skal forklare hvordan du skal nå frem til målgruppen og hvilke kanaler du skal bruke for å nå de.

Cost Structure - Hva koster varen eller tjenesten? I denne boksen skal du beskrive hvordan du prissetter produktene dine. Du skal også forklare hva som koster penger i din bedrift, lettere sagt budsjettet.

Revenue Stream - Hva er kunden villig til å betale? I den siste boksen skal du fortelle hva kunden er villig til å betale, hva den tidligere har kjøpt og hvordan de har betalt. Denne boksen skal fortelle hvordan kunden er med på å skape verdi for bedriften.     

Denne modellen er en visualisering av bedriften og kartlegger hvilke aktiviteter som skjer hvor. Modellen kartlegger også hva hvilken verdi ulike aktiviteter kan gi bedriften. Ved bruk av dette kartet av bedriften kan man få en enkelt oversikt for de viktigste komponentene. Dette er en praktisk tilnærming til et forretningsmodell, som gjør det enkelt å forstå bedriften uten for mange ord og tung tekst.

Hvorfor er buisness model canvas populær?

Jeg tror at grunnen til at denne modellen har blitt så populær er at den er enkel å forstå og enkelt å sette seg inn i. Det er helt avgjørende for en bedrift å ha en god forretningsplan og modell for å overleve konkurransen. Ofte er disse dokumentene lange og tunge, og lite fristende å grave seg ned i. Med Buisness Model Canvas har du hele bedriften kartlagt på samme ark. De ulike boksene gjør det enkelt å forstå sammensetningen i bedriften og gjør det lettere å forså sammenhengen. 

 

Kilder/Ressurser 

"Det friksjonsfrie samfunn" av Arne Krokan, 2015